søndag 28. november 2010

Veien viste seg å bli lang..

I skrivende stund så har vi enda ikke fått opplevd enden av veien,
vi er ikke fremme.
Ja, veien den viste seg å bli lengre og smalere enn vi trodde.
Vi har gått i motbakker, og vi har hvilt oss på toppene.
Vi har kavet oss gjennom svingete, smale stier..
Vi har vært slitne, redde og hatt mange gleder og tunge motganger.


Vi startet på veien i 2004: "Veien mot drømme barnet."
Men dessverre så viste det seg at veien ble lengre enn vi først trodde den skulle bli!
Unge, nyforelsket og fryktelig håpefulle var vi den sommeren jeg kastet p-pillene.
Naive og optimistiske som vi var, så trodde vi at det ikke skulle ta lang tid før spiren satt, men så feil kunne vi ta… Ja, så feil tok vi..

Som sagt gikk månedene etter eg sluttet på p-pillene uten positivt resultat.
Jeg var mye plaget med intense smerter i magen, det var som om noen stakk kniver inn og trakk dem rolig ut igjen.
Smertene kom og gikk i månedene som ventet!
Jeg gikk til lege gang på gang og måned etter måned, men likevel fant han ikke ut hvorfor jeg hadde smertene. Jeg spurte han om jeg ikke kunne få henvisning til gynokolog, men der ville han ikke sende meg.
Så smertene måtte eg leve med i nesten ett år.
Jeg var redd, livredd for at smertene i magen var grunnen til at vi ikke klarte å få barnet vi drømte om..
Det viste seg så brutalt at jeg hadde rett!

For å gjøre resten av historien kort:
Etter lang tid fikk jeg henvisning til gynokolog. Smertene i magen viste seg en være en stor cyste på 10 cm, som lå på eggstokkene!
Jeg måtte operere den bort, og operasjonen som i utgangspunktet skulle vare i 30 minutter ble til 3 timer. ..
Etter operasjonen ble jeg trillet ned på gynokologisk fødeavdeling,  og mens jeg fikk beskjeden om at vi ikke kunne få barn på "den naturlige" måten,så hørte jeg gråt i fra nyfødte babyer på nabo rommene..

Årene gikk,og vi flyttet til en annen plass av landet.
Sommeren 2008 merket jeg igjen store smerter i magen. Denne gangen hadde jeg heldigvis en lege som tok meg på alvor, og han sendte henvisning til gynokolog med en gang.
Smertene i magen viste seg å være en stor cyste. Gynokologen sendte henvisning til fertilitets avdelingen på St.Olavs Hospital, og høsten 2008 så var vi på samtale hos dem.
Julen samme år begynte jeg på medisiner,og januar 2009 fikk vi nok en gang negativ graviditetstest.
Legene mente at grunnen var at egglederene mine var fylt med væske, og disse måtte opereres bort hvis vi skulle ha sjanse til å lykkes.

I begynnelsen av mars 2009 ble jeg operert på St.Olavs hospital. Operasjonen var også denne gangen åpen,og den varte i mange timer. Begge eggledere og litt av venstre eggstokk ble fjernet.
Jeg hadde enorme smerter etterpå. Heldigvis var det bedre oppfølging på St.Olavs enn det andre sykehuset jeg ble operert på noen år før. Jeg fikk egen smertepumpe som jeg styrte selv,og den ble flittig brukt!
Det ble sykemelding i seks uker..

Årene gikk nok en gang,og i november 2010 ville vi prøve de tre eggene vi hadde på frys..
Dessverre klarte ingen av eggene seg..

Ja,veien viste seg å bli lang,og dessverre så er vi ikke i mål. Enda..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar