Vi startet på veien i 2004: "Veien mot drømme barnet."
Men dessverre så viste det seg at veien ble lengre enn vi først trodde den skulle bli!
Unge, nyforelsket og fryktelig håpefulle var vi den sommeren jeg kastet p-pillene.
Naive og optimistiske som vi var, så trodde vi at det ikke skulle ta
lang tid før spiren satt, men så feil kunne vi ta… Ja, så feil tok vi..
Som sagt gikk månedene etter eg sluttet på p-pillene uten positivt resultat.
Jeg var mye plaget med intense smerter i magen, det kjentes ut som om noen stakk kniver inn og trakk dem rolig ut igjen.
Smertene kom og gikk i månedene som ventet!
Jeg gikk til lege gang på gang og måned etter måned, men likevel fant
han ikke ut hvorfor jeg hadde smertene. Jeg spurte han om jeg ikke kunne
få henvisning til gynekolog, men legen nektet å sende meg dit.
Så smertene måtte eg leve med i nesten ett år.
Jeg var redd. Livredd for at smertene i magen var grunnen til at vi ikke klarte å få barnet vi drømte om..
Det viste seg så brutalt at jeg hadde rett!
For å gjøre resten av historien kort:
Etter lang tid fikk jeg henvisning til gynekolog. Smertene i magen viste
seg å være en stor cyste på 10 cm, som lå på eggstokkene!
Jeg måtte operere den bort, og operasjonen som i utgangspunktet skulle vare i 30 minutter ble til 3 timer. ..
Etter operasjonen ble jeg trillet ned på gynekologisk fødeavdeling, og
mens jeg fikk beskjeden om at vi ikke kunne få barn på "den naturlige"
måten,så hørte jeg gråt i fra nyfødte babyer på nabo rommene..
Dagene på sykehuset var lange og tunge. Jeg fikk spørsmål fra nybakte mødre om jeg også hadde fått barn.. De skulle bare vist..
Årene gikk,og vi flyttet til en annen plass i landet.
Sommeren 2008 merket jeg igjen store smerter i magen. Denne gangen hadde
jeg heldigvis en lege som tok meg på alvor, og han sendte henvisning
til gynekolog med en gang.
Igjen hadde jeg en stor cyste. Gynekologen sendte
henvisning til Fertilitets avdelingen på St.Olavs Hospital, og høsten
2008 så var vi på første samtale hos dem.
Jula samme år begynte jeg på medisiner,og januar 2009 fikk vi nok en gang negativ graviditetstest.
Legene mente at grunnen var at egglederene mine var fylt med væske, og
disse måtte opereres bort hvis vi skulle ha sjanse til å lykkes.
I begynnelsen av mars 2009 ble jeg operert på St.Olavs hospital.
Operasjonen var også denne gangen åpen,og den varte i mange timer. Begge
eggledere og litt av venstre eggstokk ble fjernet.
Jeg hadde enorme smerter etterpå. Heldigvis var det bedre oppfølging på
St.Olavs enn det andre sykehuset jeg ble operert på noen år før. Jeg
fikk egen smertepumpe som jeg styrte selv,og den ble flittig brukt!
Det ble sykemelding i seks uker..
Årene gikk nok en gang,og i november 2010 ville vi prøve de tre eggene vi hadde på frys..
Dessverre klarte ingen av eggene seg..
Selv om det var trist, så var det ikke så mye annet å gjøre enn å se fremover. Derfor ringte vi til sykehuset og avtalte at jeg skulle starte med medisiner allerede i desember.
I slutten av januar 2011 skal vi forhåpentligvis sette inn ett egg..
Forhåpentligvis kan vi snart avslutte den lange veien, og starte på et nytt kapittel i livet.
Tiden vil vise